Chร o cรกc bแบกn! Vรฌ nhiแปu lรฝ do tแปซ nay Truyen2U chรญnh thแปฉc ฤ‘แป•i tรชn lร  Truyen247.Pro. Mong cรกc bแบกn tiแบฟp tแปฅc แปงng hแป™ truy cแบญp tรชn miแปn mแป›i nร y nhรฉ! Mรฃi yรชu... โ™ฅ

๐Ÿ๐ŸŽ. ๐‰๐š๐ซ๐๐ขฬ๐งโ”‚๐‹โœ๐ž๐๐žฬ€๐ง ๐ ๐ซ๐ข๐ฌ ๐๐ž ๐Œ๐ขฬ๐ซ๐ข๐ž๐ฅ

๐—˜๐—Ÿ ๐—˜๐——๐—˜ฬ๐—ก ๐—š๐—ฅ๐—œ๐—ฆ ๐——๐—˜ ๐— ๐—œฬ๐—ฅ๐—œ๐—˜๐—Ÿ
Den grรฅ eden av Mรญriel
โ”โ”โ”โ”โ”โ” โ—ฆ โ– โ—ฆ โ”โ”โ”โ”โ”โ”

โ”โ”โ”โ”โ”โ” โ—ฆ โ– โ—ฆ โ”โ”โ”โ”โ”โ”

Mรญriel siempre soรฑรณ en vivir en un jardรญn: un edรฉn plagado de vida y de colores, incluso de aquellos que la mente humana es incapaz de percibir. Pero desde que la prometieron con Finwรซ antes de que dejara escapar su primera gota de sangre, su oasis tomรณ una luz gris y opaca. Estaba tan triste que deseaba morir, declaraciรณn que ningรบn elfo jamรกs habรญa manifestado antes. Plantada frente a un inacabado y descosido tapiz, la niรฑa, engalanada con un vestido de novia, se echรณ a llorar. Pero sus lรกgrimas tambiรฉn eran incoloras. Inspeccionรณ la habitaciรณn repetidas veces hasta que al fin encontrรณ un cofre sucio que, al abrirlo, contenรญa una inmensa variedad de pintura en polvo. Tras contemplarla, recogiรณ con las manos los seis colores mรกs vivos que encontrรณ: carmesรญ, naranja, gualdo, esmeralda, aรฑil y pรบrpura. Y despuรฉs gimoteรณ. Ella nunca fue una tejedora, sino una acuarelista que le quitaron el pincel de las manos antes de conocer quรฉ era la juventud. Condenada a casarse a muy temprana edad y a vivir encerrada dentro de una cรกscara gris para siempre, deslizรณ sus empolvados dedos bajo los ojos para dar color al jardรญn que nunca tuvo y que jamรกs iba a tener.

|โ€ข|โ”โ”โ”โ”โ”โ” โ—ฆ โ€ข โ—ฆ โ”โ”โ”โ”โ”โ”|โ€ข|

๐‚๐€๐๐‚๐ˆ๐Žฬ๐ ๐ƒ๐„ ๐‹๐‹๐€๐๐“๐Ž๐’ ๐‘๐Ž๐‰๐Ž๐’
โ–”โ–”โ–”โ–”โ–”โ–”โ–”โ–”โ–”โ–”โ–”โ–”โ–”โ–”โ–”
XX
EL EDร‰N GRIS DE MรRIEL

Hay tanto gris
que no reconozco mi rostro
Me quitaste los colores
y hundiste mi alma en el pozo de las brunas

Hay tanto blanco
que mis ojos me piden cerrarlos
y esconderlos de este mundo tan cruel
que casa a las hijas con un amo

Rojo es el color del amor
Lo abrazo y nacen semillas
hartas de fulgor que
se apagan silenciosamente en mi cariรฑo

Naranja es el color de la vida
Todo lo que fui y he sido
ahora quedarรก olvidado en un tapiz
que no aprecia la magia de ser amado

Amarillo era mi felicidad
Ahora solo puedo verla
en las historias de antaรฑo
cuando aรบn me quedaba dignidad

Verde fue mi fe
Aรบn noto su calidez en mi tez
aunque las esperanzas rotas se lo llevaron
lejos de mi deber

Azul es el color de los cielos
de estos que lucen limpios y abiertos,
pero cuando las nubes los invaden
las lรกgrimas beben y se exponen

Pรบrpura fue mi suerte,
aquella que me otorgaba un sueรฑo
y me hacรญa sentir como una crรญa
que solo pedรญa pueriles deseos

Pero ahora solo hay gris
Las ventanas estรกn cerradas y no puedo salir
El prรณximo serรก el negro y cuando se me haya llevado
nunca mรกs volverรฉ a ver los colores

โ–”โ–”โ–”
XX
DEN GRร… EDEN AV MรRIEL

Det er sรฅ mye grรฅtt
Jeg kjenner ikke igjen ansiktet mitt
Du tok bort fargene
og du sank sjelen min i brunas brรธnn

Det er sรฅ mye hvitt
at รธynene mine ber meg om รฅ lukke dem
og skjul dem for denne grusomme verdenen
som gifter dรธtrene med en mester

Rรธdt er fargen pรฅ kjรฆrlighet
Jeg klemmer ham og frรธ blir fรธdt
lei av blending det
blekner stille i kjรฆrligheten min

Oransje er livets farge
Alt jeg var og har vรฆrt
nรฅ vil et veggteppe bli glemt
som ikke setter pris pรฅ magien med รฅ bli elsket

Gul var min lykke
Nรฅ kan jeg bare se ham
i historiene fra fรธr
da jeg fremdeles hadde verdighet

Grรธnn var min tro
Jeg fรธler fortsatt varmen hans pรฅ hudfargen min
selv om de รธdelagte forhรฅpningene tok ham bort
langt fra min plikt

Blรฅ er fargen pรฅ himmelen
av disse som ser rene og รฅpne ut,
men nรฅr skyene invaderer dem
tรฅrene drikker og utsetter seg selv

Lilla var lykken min
den som ga meg en drรธm
og det fikk meg til รฅ fรธle meg som en baby
som bare spurte barnslige รธnsker

Men nรฅ er det bare grรฅtt
Vinduene er lukket, og jeg kommer ikke ut
Den neste blir svart og nรฅr den har tatt meg
Jeg fรฅr aldri se fargene igjen

Bแบกn ฤ‘ang ฤ‘แปc truyแป‡n trรชn: Truyen247.Pro