"Takk Gud," pustet Linda et lettelsens sukk da hun klatret ut av bilen.Bare bak henne fniste Shelly og fulgte henne utenfor. Sommersolen gikk ned på begge.

  “Hvorfor er det så varmt?” Spurte Ash og kysset Linda på kinnet og fikk ham til å rødme og rykke på det fregne-støvede ansiktet. Shelly fniste igjen foran dem begge.

  Bak resten av dem ruslet Cheryl og Scott.
«Vet du hva jeg har?»Spurte han.
"En seks-pakke. Ja, du har sagt det tjue ganger før," sa hun og rullet de mørkebrune øynene.

"Du skjønner at jeg fremdeles kan høre deg, kjære?" Shelly ringte fra forsiden av gruppen og førte dem ned på skittstien.

  Høyt på himmelen lunget sommersolskinn på dem som de rabiate kråkene som ville ha strømmet rundt på åkrene. Selvfølgelig var det ikke; fugleskremselen gjorde rystelse av det.

  Fugleskremselen var høy og slank, med små biter av den visne klær manglet. Trusende halvparten av ansiktet hans i skygge, spredte det bredbratte halmhodet over ansiktet hans. Hvis han så på nært nok, ble ansiktet og øynene drastisk trukket på ansiktet til Smiley The Scarecrow.Ja, det er det Ash hadde kalt det for alle de årene siden.

  "Åh, Ashy, det er Smiley!" Cheryl smurte til seg selv da hun ertet broren. De både lo og kom til huset.

“Velkommen, Ashely, Cheryl!” Josephine ønsket velkommen og åpnet døren for at de fem skulle komme inn.
"Takk skal du ha!" Linda smilte som en idiot. Hun fniste.

Hillbrook House var som noe ut av en bok. På kjøkkenet sov en gammel brun og hvit hund på bakken. I mellomtiden snublet en eldre mann i rullestol bort i stuen.

"Woah!" Scott sauntered over til den enorme sofaen overfor den gamle mannen.
"Vi fikk det fra loftet," forklarte den eldre kvinnen og smilte mot ham.
"Hva annet er der oppe?".
“ALIENS!” Fniste Shelly høyt.

Ash, Cheryl og Linda satte seg komfortabelt, og Linda omfavnet begge.
"Jeg skal ta et bilde. Oste!" Sa Scott.
"Ost!" Sa de.

KLIKK!

"Eh?" Ropte gubben og slo opp fra søvnen.
"Bestefar!" Cheryl smilte og klemte ham, som han gjenopptok.
"Morgen, Herbert," fniste Shelly.